Kanotur i Grimstad

Posted on by
Reply

Forrige helg, altså ikke den vi nettopp har vert gjennom, tok jeg del i noe som var mye morsommere enn jeg trodde det skulle bli. Vi var nemlig en gjeng som tok ut fra Grimstad på en kanotur. Padle i kano har jeg gjort utallige ganger før. Men å padle så langt i kano, med oppakning, har jeg aldri gjort før. Vi skulle padle en tur med uviss lengde. Det eneste den mest kjente av oss viste, var hvor vi skulle starte, hvor vi skulle avslutte og hvor vi skulle krysse mellom de to vannene vi padlet på. Den nøyaktige ruta mellom disse tre punktene ble tatt litt etter hvert. Vannene vi padlet på heter Rore og Syndle og du finner dem i bildet fra google maps under. Gjerne trykk på bildet for å kunne bekrefte at det er Rore og Syndle som faktisk er avbildet.

Ruta vi fulgte er den røde streke. Vi startet på fredag rundt klokka 6-7 i den enden som lengst mot høyre, som i dette tilfellet også er lengst øst. Altså begynte vi å padle på Rore, padlet gode 4km på dette vannet før vi padlet opp en liten elv som krysset under rv404 til Syndle. Her padlet vi 5 nye kilometer før vi nådde målet vårt. På fredag var været såpass at det var vindstille. Speilblanke vann, strålende sol og skyfri himmel. Når vi nærmet oss målpunktet tok vi inn en ny elv. Denne kunne vi følge snaue 400 meter helt frem. Når vi kom inn utløpet til denne elva, med bratte åskammer på begge sider og stor, rød kveldssol midt imellom, rett forut, var det nesten for godt til å være sant. Hadde jeg vært en rutinert fotograf hadde jeg hatt med meg kamera. Det hadde jeg ikke, så dere får ta meg på ordet: Det var utrolig fint. Målet vårt var en hytte disponert av ekspedisjonsleder, hvor vi skulle overnatte. Utrolig fin plass. Utrolig isolert. Utrolig fredelig. Utrolig nært Grimstad sentrum. Det har seg nemlig slik at den grønne markøren i bildet over er plassert hvor jeg bor i skrivende stund. Med andre ord er det ikke mer enn en gåtur på 2 minutter før jeg er ved et vann hvor jeg kan padle fra vann til vann i timesvis. Det er det ikke alle studiesteder som kan skryte av. I strålende sol og speilblanke vann tok turen oss omtrent 2,5 timer. Vi overnattet, nøt lørdagsmorgenen i sola og padlet hjemover igjen på lørdagen. Da med ganske mye mer vind, men heldigvis hadde vi medvind store deler av turen, så vi brukte omtrent like lang tid da.

Vi var ti personer fordelt på 5 kanoer som padlet nesten to mil den helga. Det var en vanvittig fin tur. Ingen veltet. Ingen ble usedvanlig våte og alt gikk helt glimrende. Jeg som har hatt mine timer i en kano, fikk også oppleve noe nytt på kanofronten. Jeg har aldri padlet i bølger, vind, motstrøms eller medstrøms tidligere. Så det var absolutt en ny opplevelse for meg også. Vanvittig gøy. Absolutt å anbefale om du har tilgang til et vann å padle på. Et sted å leie kanoer finner du nesten over alt. I Grimstad, hos Bibelskolen i Grimstad.

Update:

Posted on by
Reply

Jeg vert fraværende den siste tiden, i større grad enn noen gang. Jeg har tidligere lat være å skrive ting på en stund, fordi jeg ikke har hatt noe å skrive om eller fordi hver gang jeg prøver å skrive noe kommer det ikke gjennom min interne kvalitetskontroll. Dermed får ikke du, som leser, se aktiviteten min. I den siste tiden har derimot fraværet mitt vært ganske nøyaktig det. Jeg har nemlig ikke så mye spennende å fortelle. Det jeg pleier å gjøre når slike stunder kommer, er å skrive en mine mange oppdateringer. De informere om hva som skjer på veldig generelt grunnlag. Men for tiden gjør jeg nesten bare en ting. Skriver bacheloroppgaven min og den er det veldig lite å fortelle om her på internett. Men jeg har samlet opp litt for slippe alt løs i en og samme post for å forhåpentligvis få litt lengde på saker og ting.

Hver dag setter jeg meg med PC-en min. Starter den opp og begynner arbeidet for dagen. Det er ikke alltid jeg begynner så tidlig, men som regel er arbeidstiden effektiv når den først setter i gang. Den siste uka har jeg regnet, dimensjonert og valgt deler til maskinen jeg er med på å designe. På torsdag lagde vi en en prøve slik at vi kan kjøre et par tester på det utstyret vi skal designe. Det var litt gøy for da fikk vi leke litt på maskinlabben. Ellers så skjer det mest spennende jeg gjør i Microsoft Office Excel, som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg innser selv at det høres veldig rart ut, men jeg har det aldri så gøy i arbeidet med dette prosjektet som når jeg kan regne på noe i Excel. Systematisere data, generalisere formler, hente data fra tabeller, finne løsninger. Bare tanken på det gir meg en tilfredsstillende følelse. Men i fare for å gjøre dette til en hyllest av Excel, velger jeg å slutte med å si: “Excel! For et verktøy!”

Jeg har forøvrig bestemt meg helt for hva jeg skal gjøre til høsten. Jeg har vaklet veldig lenge, men har endt opp med å ta master i Mekatronikk i Grimstad. Med andre ord fortsette med det jeg har gjort de siste årene. For å komme inn på master må jeg over har snittkarakter C eller høyere. Dette regnet jeg med at jeg hadde, men helt sikker var jeg ikke. I den anledning og siden jeg er så vanvittig glad i Excel, laget jeg et Excel-ark for å finne det ut. Har du lyst å finne ut hva din snittkarakter er, kan du laste ned filen her. Det er laget for bokstavkarakterer, men alt det står rimelig fint beskrevet i filen. Jeg har forøvrig en svak B i gjennomsnittskarakter før bacheloroppgaven.

Siden jeg skal være i Grimstad to år til har jeg den siste uka vært på leting etter en ny bopel. Det går rimelig greitt. Jeg har et par jeg vipper mellom, men så lenge alt går etter planen vil jeg ha konkret å snakke om på tirsdag.

Det er omtrent slik jeg lever livet mitt for tiden. Det blir avbrutt av diverse andre saker og ting med faste mellomrom, men i bunn og grunn er det litt kjedelig for tiden. Jeg gleder meg faktisk ganske mye til høsten når jeg skal begynne å gå på skole på fulltid igjen. Jeg skal ikke lever oppgaven min før 23. mai og ikke presentere/forsvare den før 4-5. juni, og den 7.juni.2012 får jeg beviset på gjennomført treårig bachelor i Mekatronikk ved Universitet i Agder. Det blir en fin dag. Frem til da er det bare å holde motet oppe.

Jeg har oppgradert macen min

Posted on by
Reply

For en stund siden kjøpte jeg en ny bærbar datamaskin av typen Apple (som du kan lese mer om her). Når jeg kjøpte en flunkende ny mac måtte jeg tenke så kynisk som jeg kunne. Apple lager gode produkter, men tar litt drøyt mye penger for ting som til vanlig er ganske billige. Sett for eksempel ram, jeg betalte 300 kroner for å dobble ram-mengden i min nye mac (fra fire til åtte gigabyte). Hadde jeg gjort dette hos Apple, ville det kostet meg 1640 korner. Det er dyrt. Så viss du er en såkalt “smartass” som også synes at Apple har stive priser, tenker du sikker: “Hvorfor kjøper han ikke bare en Acer eller en Dell da? De er jo like gode, ofte bedre, for en billigere penge.” Til deg ønsker å si: “ja, de er billigere, men de lever heller ikke det samme produktet. De har en annen armatur, annet operativsystem og styreflaten på macene er til å dø for. Om du ikke er enig i at dette er noe du kan betale litt ekstra for, er det helt greitt. Så kan vi sitte på i hver vårt operativsystem og surfe på de samme sidene i fred og bedagelighet.”

Da var det avverget, tilbake til sak. Derfor bestilte jeg modellen med de laveste spesifikasjonene for så å oppgradere det som kunne oppgraderes. Jeg har satt inn 8GB ram og i går satte jeg inn en 120GB SSD. I dag starter den opp på halvparten av tiden den brukte før og alt går veldig flytende og fint. Ikke at det gikk tregt før, men iTunes er mye mer responsiv. For dere uinnvidde er SSD kort for Solid State Drive som er en type harddisk som i stedet for å skrive data til en roterende plate, lagrer ting i digitale kretser. Enkelt fortalt. Dette går utrolig mye fortere, krever mindre strøm, produserer mindre varme og er lydløst. Den eneste ulempen er at det er mye dyrere enn vanlige harddisker. Så mine 120GB er ikke tilstrekkelig for en datamaskin med mitt bruk, men jeg har en plan.

Dette er nemlig en dings som jeg skal plugge den gamle harddisken min inn i. Denne enheten skal så bytte plass med CD-romen i datamaskinen min. På den måten får jeg massevis av plass. Det eneste jeg må ofre er en CD-rom som jeg ikke bruker uansett. Og to harddisker i datamaskinen din gir deg veldig mange muligheter.

Med disse oppgraderingene får jeg en maskin som er responsiv og starter seg selv og programmer hurtig samtidig som jeg får massevis av lagringsplass, eventuelt muligheten for intern backup eller et ekstra operativsystem.

For et opplegg!

Posted on by
Reply

Jeg har sagt mye fint om posten i min tid. De leverer stort sett det jeg bestiller på eller før tiden. Men i det siste har de drevet med litt snodige leveringer. Posten har to adresser registrert på meg, en i Grimstad og en på Orstad. Og det er helt legitimt, dette har jeg snakket med dem om. Så selv om adressen min i Grimstad er den som står i folkeregisteret, skal jeg kunne motta post fra begge adresser. Det som posten, eller bring som er den egentlige syndebukken, har gjort er å sende pakkene mine til en annen adresse enn den jeg oppgir. Sett at jeg oppgir adressen min på Orstad. Bring leverer i Grimstad. Oppgir jeg adressen i Grimstad leverer bring pakken på Orstad. Det kan høres ut som om dette er konsekvent. Hadde det vært det hadde problemet vært mye mindre men av og til kommer posten der den skal og andre ganger til den andre adressen. Og jeg lurer på hva som går gjennom hodene til folka i Bring. Tenker de: “Han her har to adresser registrert hos oss, den ene har han oppgitt riktig på pakken. Kanskje han heller vil ha pakken sendt til den adressen han ikke har skrevet på pakken… Ja det tror jeg. Jeg sender den der.” Eller er det ondsinnet.

Det merkeligste av alt er at hver gang det skjer er det nært at jeg skal fra den ene adressen til den andre. Den adressen jeg skal til er den samme adressen Bring, helt uprovosert, sender pakken min til. Det er veldig godt mulig at det er noen andres feil. Disse to gangene dette har skjedd har pakkene kommet med UPS og FedEx fra det store utland, men pakkene har blitt tatt over av Bring når de kom til Norge. Så uten å legge skyld på noen må det nevnes at de eneste fellesleddene i disse to prosessene er meg og Bring. Jeg har bevis på at jeg har gjort riktig, så da har Bring til gode å fortelle meg hvorfor de sender pakkene mine til en annen adresse enn den jeg oppgir.

For ei sjappe.

Plastelina for store barn

Posted on by
1

Internett er en veldig fin ting. Det har gitt meg veldig mye rart opp gjennom tidene, men i går kom jeg over noe helt utrolig. Ikke egentlig så veldig utrolig, men likevel over gjennomsnittet kult. Så hva var det jeg fant?

Sugru er et vanskelig ord å uttale, men er navnet på et produkt som skal fylle verktøykassa til oss fiksere. På engelsk kalles de hackere, de som tar ødelagte ting og bruker epoxy, silikon, teip og lim for å få dem til å fungere igjen. Sugru ligner veldig på plastelina de første 30 minuttene etter at pakken åpnes og herder i luft og romtemperatur i løpet av 24 timer. Det klistrer til de fleste overflater, tåler vann, er isolerende og motstår temperaturer mellom -60 og 180 grader celsius. Det er et vidunderstoff som du kan fikse det meste med, men som likevel kan formes med hendene og ikke trenger noe mer enn luft og 24 timer for å herde. Det fester seg til omtrent en hver tørr og ren overflate og gir en masse som ligner veldig gummi i fleksibilitet og tekstur. Men hva kan det egentlig brukes til?

Dette er nok ikke det mest praktiske du kan bruke det til, men folk verden rundt bruker det til å forbedre ting de har eller fikse ting de hadde. Eksempler på det finner massevis av på nettsidene deres eller på youtube. Det er et gryende nettsamfunn av folk som fikser tingene sine, lager nye ting og sprer kreativitet. Jeg har bestilt en pakke som er på vei meg posten, og har en lang liste av ting som skal fikses.

Det som også er litt interessant er å lese historien om hvordan det hele startet. Jeg hadde et fag om produktutvikling i høst og må si at å finne opp et helt nytt stoff er det ypperste innen produktutvikling. Er du interessert finner du historien her. Denne relativt visuelle fortellingen gir et innblikk i hvor vanskelig en slik prosess er, samme hvor bra produktet ditt faktisk er.

Pi = 3,141592653589793238

Posted on by
1

Dette beklager jeg på det aller groveste, men 14. mars er en litt spesiell dag for veldig merkelige matematikere. Om du er amerikaner kaller du nemlig denne dagen for 3.14 i kalenderen din. Dette er også tilfeldigvis de tre første sifferne i pi. Derfor er det den såkalte pi-dagen. Den ordentlige pi-dagen kommer bare hvert århundre når vi får 3.14.15. I det 21 århundret skjer dette i 2015. Men hva er greia med pi spør du kanskje? Eller mest sannsynlig ikke, men jeg svarer likevel.

Pi er forholdet mellom omkretsen i sirkel delt på dens diameter. Det er den enkleste definisjonen, men det finnes et par til. Det som er snålt med pi er at det, sammen med et par andre tall (roten av 2, roten av 3, e, phi med flere), har uendelig mange desimaler med tall som oppstår i et helt tilfeldig mønster. Det lager en hel del morro for mennesker som lever for tall og elsker å lete etter systemer. Når du har et tall med uendelig mange desimaler som oppstår helt tilfeldig er det bare å få frem mange nok desimaler for å finne den tallkombinasjonen du leter etter. Sjansen er der. For eksempel er det 1% sjanse for at bursdagen din med 8 siffer (det vil si på formatet ddmmåååå) oppstår blant de en million første sifferne. Det gjør ikke min, men den oppstår fra det 42673061 sifferet når du teller fra og med det første tallet etter kommaet i pi.

Lurer du på om du finner dine favorittall i pi en eller flere ganger, er det bare telle her hvor du får en million listede siffer. Eventuelt kan du bruke denne for å søke igjennoom de 200000000 første siffrene i pi. I 2010 klarte en smarting å beregne pi til den 2000000000000000 (2 billiardende) desimalen. Det tok ham 23 dager ved hjelp av 1000 av Yahoo!s datamaskiner. Så det er bare å prøve hjemme.

Skuddårsproblematikk

Posted on by
3

Jeg som den jeg er følger rimelig godt med på youtube. Blant dem jeg følger på youtube, er det et par fysikk- og matteinteresserte. Jeg følger dårlig med i tabloidene, men blant disse blir det mye snakk om skuddår for tiden. Først og fremst fordi det hele grunner på fysikk og kalenderen vår er bygd på matematiske regler.

I denne anledning har jeg plukket et knippe videoer som garantert vil lære deg noe du ikke viste. Om du får mersmak har de en hel haug videoer hver med mye trivia og mer nyttig kunnskap.

Først ut er C.G.P.Grey som lager grafiske og veldig lett forståelige videoer. Denne videoen tar for seg reglene rundt hvilke år som blir skuddår og hvorfor vi har så mange skuddårsregler.

Neste mann ut er MinutePhysics som legger ut videoer hvor han tegner og illustrerer fysiske prinsipper, bakgrunn og historie. Nedenfor er en video som tar for seg hva et år egentlig er og hvor mange måter det går ann å måle det på.

De neste ut er en skikkelig festlig gjeng som går under navnet Numberphile, fordi det er nettopp det de er. De tar for seg tall og går grundig til verks med anekdoter og matematiske finurligheter for disse tallene. I denne anledning er det tallet 29 som tas opp. I tillegg pensles det inn på den julianske kalenderen mot slutten.

Nytt denne ekstra dagen godt, for det er fire år til neste gang.

Å søke jobb er noe av det kjedeligste som finnes

Posted on by
Reply

For dere som ikke har hatt den gleden av å søke jobb hos en stor internasjonal bedrift, kan jeg meddele at å fylle ut søknader på nett er vanvittig kjedelig. Det har seg nemlig slik at jeg, som snart ferdig utdannet ingeniør, kan tilegne meg en jobb for sommeren i bedrift som for eksempel Statoil, Aker Solutions, Kongsberg gruppen eller noen andre som driver i offshore eller lignende bransjer. Det har seg slik at jeg har søkt hos disse og enda fler i håp om kvantitet er løsningen. Problemet med søke arbeid i så store bedrifter er at de som regel har egne systemer for å behandle søknader. Det er systemer hvor du logger på med brukernavn og passord, legger inn detaljene dine i CV-en og søknaden din. Det forsåvidt fint nok, for om du skal søke senere også, husker den det du skrev sist. Omtrent som en hvilken som helst brukerprofil på internett. Problemet er at hver bedrift har sitt eget system, som gjerne fungerer helt forskjellig og ønsker ulik informasjon. Ikke at jeg lir av det, men å søke på slike jobber blir ofte ofte et dagsverk og mot slutten begynner kvaliteten på skrytet å dabbe av. Du blir ikke nødvendigvis ærligere, men la oss bare si at kvaliteten på skrytet synker. Det går selvsagt ut over selve søknaden.

Men nok om det. Jeg har ikke løyet i en eneste søknad. Jeg måtte bare få det frem. Kunne jeg ikke bare levert en to-siders pdf-fil. En side med søknadsbrev og en med CV. Hadde ikke det holdt?

Ett av de stedene jeg har søkt i år er hos ingen ringere enn CERN. Ja, den CERN som ligger på grensa mellom Sveits og Frankrike. Den CERN som krasjer protoner. Disse har også sin egen måte å levere søknader på. Det består stort sett av skjemaer som skal fylles ut, slik som alle andre, men denne søknaden hadde et litt sært punkt. De lurte på hvor jeg hadde hørt om jobbmulighetene hos CERN. Vell, les selv.

Jeg vet ikke om jeg noen gang, selv om det var sant, hadde satt Dan Brown på listen min over referanser. Heldigvis er jeg smart nok til at jeg hadde hørt om CERN før jeg så filmen Engler og Demoner, så jeg slapp å ta det valget selv. Til slutt kan vi ta noen “fun facts” om CERN.

  • Norge bidrar med 2,53% av budsjettet til CERN.
  • 0,6% av de fast ansatte ved CERN er fra Norge.
  • Området som CERN ligger på regnes som internasjonalt område. Verken det sveitsiske eller franske politiet har myndighet der.
  • Det største hotellet i Geneve ligger på området til CERN og huser stort sett gjennomreisende professorer og andre nerder.

1Q84

Posted on by
Reply

1Q84 er en rar trilogi. Jeg leste bok 1 og 2 i sommer og fikk lest ut bok 3 nå nylig. Bøkene handler om Tengo og Aomame. Handlingen foregår i Tokyo hvor begge disse bor. Det er et klassisk plott hvor disse to søker hverandre, på tross av litt merkelige omstendeligheter. Den omhandler “domestic violence” som det heter på engelsk, eller vold i hjemmet som vi kaller det i Norge. Historien er sjelden spesielt hyggelig, fordi karakterene er ganske alene og lever enkle, systematiske liv. Det kan i flere plan sies at ingen har gode kristne verdier i bunn, selv om sære retninger av kristendommen er representert. Det er på en måte en bok full av skurker som mener de gjør det som best for alle, men hvor stort sett alle andre enn dem selv blir snytt. Men jeg liker bøkene fordi Haruki Murakami skriver på en veldig detaljert, men lettlest og engasjerende måte. Han tar seg tid til å fortelle hva som skjer og hvordan ting ser ut og oppleves. Om du ikke kjenner til plotet sier kanskje dette lite, men de detaljerte beskrivelsene er veldig nødvendige i et så bisart univers som opptrer i 1Q84.

Det er verdens tyngste tittel å uttale i forhold til lengden. Den er ganske rar. Den er veldig ofte usømmelig. Veldig, veldig ofte. Men på tross av at den er veldig vanskelig å få taket på (billedlig ment, ikke fordi den tykk og vanskelig å hanskes med) synes jeg det var en fin opplevelse.

Bildet er dessverre ikke mitt. Jeg leste boka på Kindle’en min, men et bilde av den manglet det jeg ønsket å formidle. De siste ukene har jeg lest ganske mye. Jeg har brukt min nye Kindle for det den er verdt. Det går vanvittig fort å lese på den. Det er veldig lett å kjøpe nye bøker til den. Den er liten, lett og utrolig grei å ha med seg. Så viss du leser mer enn tre bøker i året og er rimelig kapabel i engelsk, bør du skaffe deg en Kindle. Det punktet med engelsken veier egentlig ikke så tungt. Du kan få norske e-bøker på den også, men det er litt mer arbeid. Alle Kindle-modellene har innebygd ordbok (US- og UK-engelsk) som det er enkelt og greitt å slå opp i. Dette gjør Kindle’en til en fin måte å utvide ditt engelske vokabular. Det anbefales på det aller groveste! Både bøkene og lesebrettet.