Denne bloggen er ikke i kronologisk rekkefølge for tiden. Det er bare å beklage. Så da hopper jeg en måned tilbake i tid, til lanseringen av Google+. Google har pirket de tjukke rikmannsfingrene sine borti sosiale medier. De har gulpet opp et nytt sosialt media som har fått mye omtale, men omtalen går stort sett ut på at ingen riktig vet hva det skal brukes til. Noe som forøvrig var til felles med facebooks tidlige dager. Forøvrig facebook i nåtiden også.

Problemet med et sosialt media er at det har ingen mening om ikke mange bruker det. Twitter hadde ikke vært så gøy om det ikke var noen der til å poste. Facebook hadde ikke blitt “hypet” om det ikke var noen der til å “hype” det. Altså må det folk til for at Google+ skal slå ann. Så for øyeblikket er det bare tull. For å sitere en venns vise ord fra twitter:

“Førsteintrykket av Google+ er at jeg har kommet veldig tidlig til en fest [...]”

Fra @AleksanderLende. Har lagt til et par vokaler og konsonanter, samt kuttet ut slutten.

Det er litt slik det føles. Du har ringt på døra. Verten har åpent opp, ønsket deg velkommen og bak ham skimter du tomme skinnsofaer. Med andre ord er du litt tidlig, noe verten bekrefter i sin velkomsthilsen. Ikke at det svekker gleden eller hjerteligheten i hilsenen av den grunn. Så blir du sittende der, imens verten fikser med de siste forberedelsene og ser i taket. Først kikker du deg rundt i rommet, orienterer deg om hva festen byr på, men konkluderer med å etterforske det hele nærmere når det kommer folk å dele det med. Så da finner noe mer kjent å gjøre; fikle med telefonen, telle spotlightlamper i taket eller sjekke facebook.

Jeg har hatt mine timer på internett. Det kan ikke fornektes. Av en eller annen grunn havner jeg alltid tidlig i disse sosiale mediene. Jeg registrerte en twitterkonto et helt år før jeg egentlig begynte å bruke den. Jeg hadde facebook i flere år før hver tredje nordmann hadde facebook. Jeg har konto hos skype, last.fm, paypal, ebay, spotify, wimp og mange flere som jeg har besøkt, men som ikke besøkes lengre. Det kommer nok fra en iboende nysgjerrighet. Jeg lurer på hva dette nye er, og siden det meste er gratis, skaffer jeg meg en konto for å sjekke det ut. Jeg kom over et sitat til, denne gangen fra den aktuelle Google+:

A new Social Network is born. Geeks start using it. Hipsters follow. It goes mainstream. Kitten arrive. Lame people think they must be part of it, to be cool. Teens arrive. Geocacher posts kitten on mountain top. Everyone joins. It starts to suck. Your mother and a retard cousin join. You add them all. It starts to suck more. More kitten. You keep posting everything “public” so everyone can see, and so do others. You start to suck to other peoples eyes, as they do to yours. The Social Network decays. Founder tries to salvage it. It sucks even more… A new “cooler” more “under your control” network appears. A new Social Network is born. Let’s hope this time we use it well.

Av Sérgio Oliveira fra Google+

Selvsagt er det litt på kanten. Selvsagt er det litt galt. Men det er fryktelig tatt på kornet likevel. Det forklarer i grunnen facebooks historie opp igjennom tidene, frem til google+ kom til. Spørsmålet er bare om dette sosiale mediet klarer å gå mainstream. Det er ikke langt ifra, men Google må finne en grunn til at Google+ skal erstatte facebook. Personlig synes jeg facebook alltid har hatt alt for mange tåpelige løsninger som de aldri har fått fingeren ut og løst. Det eneste som binder meg til facebook er planleggingen av hendelser, noe som er alt for dårlig løst. Så viss verden går for Google+ og bannlyser facebook, er jeg overlykkelig. Som en avslutning beskriver the Oatmeal (i “This is the web right now – Summer 2011“) mitt første intrykk av Google+: